SMOKK - barnets bestevenn, foreldrenes friminutt og hvordan vi ble kvitt den!

Jeg skal være den første til å innrømme det! Smokk er en velsignelse. Ikke bare som trygghet for et lite barn med suttebehov, men vel så mye som en muteknapp for trøtte foreldre... Men, det er med smokk som med andre goder, de varer ikke evig og må ut av livet på et tidspunkt. Heldigvis for oss smokkeforeldre er det lettere å få barn til å slutte med smokk enn med tommel. Og tipset jeg skal dele med dere nå fungerer dessverre ikke for dem med som sutter på tommeltotten... Dere skjønner raskt hvorfor :)

Her er hva vi gjorde:
Det er kanskje ikke en stor overraskelse at Edgarboken har blitt lest for sønnen vår et par ganger. Og når vi leser går han nøye til verks og studerer ALT! En kveld satt han lenge og studerte revene og var veldig opptatt av at den ene revungen i boken så så trist ut. Han lurte på om ikke revungen også burde ha en smokk? Sånn at den ikke skulle være så trist. - og «pling» der kom han med løsningen servert på et sølvfat; Vi gir smokkene til revungene!

edgarsverden_smokktilreven

Noen dager senere gikk vi ut i skogen og fant et «revehi»*  Vi så dessverre ingen revunger, men vi la fra oss smokken og gikk hjem. Om kvelden måtte vi se i boken om revungen så gladere ut nå som de hadde fått smokkene. og gjett hva? Det gjorde den...  :)
Det er enkelt å tegne et lite smil, se selv:

 Ser dere forskjellen før og etter ;)

Ser dere forskjellen før og etter ;)

Den kvelden sovnet gutten vår med et tappert smil, han hadde gjort en god gjerning en ridder verdig. Det gikk overraskende bra uten smokk den natten, og det har han gjort siden...

Og snipp snapp snute, så var smokken ute!

*Sånn for ordens skyld! Det var jo ikke et revehi, og vi lurte selvsagt med oss smokkene hjem og kastet de i plastsøppelbøtten! Vi driver ikke miljøkriminalitet her i edgarsverden :)